AXXE I AFTENPOSTEN: DROPPER KINA, VELGER NORGE

november 09, 2020


Publisert i Aftenposten 2.November 2020.

Hanne Chrstiansen og Siri Øverland Eriksen(foto)

Stadig flere norske gründere dropper billige fabrikker i Kina.
– Det er blitt populært å kunne si at man er «made in Norway».

Fabrikker i Halden og på Hadeland merker større pågang fra norske oppstartsbedrifter. Flere flytter nå produksjonen hjem fra Kina.

– Du må være tett på og kontrollere kvaliteten når du er i helt startfasen og kun skal lage noen få eksemplarer. Det blir vanskelig når fabrikken ligger på andre siden av verden, sier AirTight-gründer Per Magne Helseth. De flyttet produksjonen hjem etter å ha mottatt 2500 ubrukelige deler fra en fabrikk i Kina.

Produksjonselektroniker Vigdis Grandahl har jobbet på Axxe i Halden i 33 år. Hun monterer stadig oftere for gründere.


Fordeler med lokal produksjon 

– Det er fortsatt veldig vanlig å anta at det lønner seg å legge produksjon til Øst-Europa eller Asia, sier salgssjef i Axxe, Øystein Back.

I lokalene til elektronikkfabrikken Axxe i Halden står et titall ansatte lent over hver sin arbeidsstasjon. De lodder kretskort, tester ledninger og justerer komponenter med forstørrelsesglass og pinsett. Arbeidet krever tid og presisjon. Frem til 2007 lagde fabrikken elektronikk for store firmaer som Ericsson. Så flyttet Ericsson produksjonen til lavkostland. De siste årene har imidlertid en helt annen type kunde fattet interesse for produsenter som Axxe: Norske gründere.

– Stadig flere oppstartsbedrifter begynner å se fordelene ved å ha produksjonen nærmere, forteller Back.

Han sier han har fått tre ganger så mange henvendelser om flytting av produksjon tilbake til Norge de siste tre årene.

– Det har vært en liten eksplosjon.

Per Magne Helseth (t.v.) kjører regelmessig fra Asker til Halden for å følge opp produksjonen med teamet til Axxe-sjef Øystein Back.


Droppet kinesisk fabrikk

Et av selskapene som har lagt produksjonen sin til Halden, er AirTight. De lager sensorer som måler trykk i bygninger for å hindre trekk og varmelekkasjer. Tidligere i år ble de en del av AirThings, som nylig ble børsnotert på Merkur Market. Plastdelene som AirTight-sensoren består av, ble en stund laget ved en fabrikk i Kina, forteller gründer Per Magne Helseth.

– Så skulle vi endre på en liten detalj. Men produsenten tolket endringen helt feil. Dermed fikk vi tilsendt 2500 ubrukelige deler, sier han.

Selskapet bestemte seg for å flytte produksjonen til en plastfabrikk like i nærheten av Axxe i Halden. Alle leddene i AirTights produksjon ligger nå mellom Horten og Halden.

– Vi valgte å gjøre det slik fordi kompetansen er så viktig, sier Helseth.

Per Magne Helseth mener kvalitet og kompetanse veier opp for kostnadene ved å produsere i Norge.


Billigere i lengden

Men hvordan kan det være økonomisk bærekraftig for en norsk gründer å lage produktene sine i Norge?

– Det er ikke til å komme unna at vi har noen av de høyeste arbeidskostnadene i verden, sier Back.

Han sier Norge aldri vil kunne lage printere til 299 kroner.
– Men vi har kompetanse som kan gjøre prosessen mer effektiv, sier Back. Som et eksempel peker han på at Air- Tight-sensoren ikke holdes sammen av skruer. Ved å fjerne skruene, sparer man rundt 1,5 minutter i produksjonstid. Det tilsvarer rundt 18 kroner pr. enhet, forklarer Back.

Helseth sier slike innspill er svært verdifulle når man utvikler et produkt. Totalt sett mener han AirThings kommer billigere unna med å produsere i Norge.

– Én ting er prisen pr. enhet ut av produksjonslinjen. Men hele prosessen bak sparer oss veldig mye tid og ressurser, sier han.

3D-printet i Oslo

Den første prototypen av AirTight-sensoren ble 3D-printet på StartupLab i Oslo. Den såkalte inkubatoren hjelper gründere i tidlig fase med å utvikle ideene sine. For å få flere til å lage de fysiske produktene sine hos norske underleverandører, opprettet StartupLab og Stiftelsen Teknologiformidling i 2018 et eget maskinvareprogram.

– Stadig flere har nå som utgangspunkt at de skal produsere i Norge, sier Kristian Hesthaug, som leder programmet. Maskinvareselskaper fra StartupLab har økt omsetningen med rundt 300 millioner kroner hos norske produsenter de siste tre årene, forteller han.

– Når du bare skal lage 10–20 prototyper så er det ikke så mye penger å spare på å sende produksjonen til Kina. Man får også utfordringer med språk, kultur og forskjellig tidssone, sier Hesthaug. Han er opptatt av at Norge ikke skal flagge ut viktig kompetanse til lavkostnadsland.

– Da gjør man konkurransegapet mellom Norden og Asia stadig større.

20 nye arbeidsplasser på Hadeland

Norsk gründervirksomhet gir nå lokale økonomiske ringvirkninger, sier Hesthaug. Han viser til selskapet Huddly, som lager videokonferansekameraer som blant annet brukes av Google. De er blant flere oppstartsbedrifter som har valgt å legge produksjonen til fabrikken Hapro på Hadeland.

Veksten har gitt 20 nye arbeidsplasser de siste to årene, bekrefter salgs- og markedsdirektør Jens Martinsen i Hapro.

– Det er blitt populært å kunne si at man er «made in Norway», sier han. Og legger til: – I fjor vokste omsetningen med 30 prosent.

Å ha en produsent som leverer med høy kvalitet og som er fysisk i nærheten, har vært viktig under produktutviklingen, forteller Huddly-sjef Stein Ove Eriksen.

– Vi opplever at norske produsenter som Hapro langt på vei har kompensert for en høyere gjennomsnittslønn ved å jobbe smartere og utnytte de mulighetene ny teknologi gir i produksjonsprosesser, sier Eriksen.

Særlig i år har flere selskaper sett verdien av å ha fabrikker i fysisk nærhet, tror Øystein Back hos Axxe. Koronaviruset har lagt strenge restriksjoner på reise og bidro lenge til forsinkelser i leveranser fra Asia. Back forteller at han det siste halvåret er blitt kontaktet av kunder som aldri har produsert i Norge, men som nå vurderer å flytte produksjonen hjem.

– De har erfart hvor vanskelig det blir når man ikke kan besøke fabrikken sin på ni måneder, sier han.

Produksjonselektroniker Tanya Fontaine lodder kretskort ved fabrikken Axxe i Halden. De siste årene har hun fått stadig flere oppdrag for norske gründere.


Kortreist elektronikk

Det er god beredskapstenking å tenke lokalt i produksjonen, mener Helseth.

– Med en produsent innenfor landegrensen, er du sikret noe mer kontinuitet og forutsigbarhet, sier han. Både Helseth og Back tror en mer bærekraftig underleverandørindustri er bra for Norge.

– Vi snakker mye om at vi bør være selvforsynte med mat, sier Back. Han mener det samme gjelder produksjon.

– Et land som ikke kan fikse sin egen elektronikk, vil havne bakpå.